Den gangen snøen falt.

-Farfar! Farfar! Hva er snø? De snakker om at snøen lå lenger før. Hva er det de snakker om? Hva er snø?
-Jo det skal jeg fortelle deg Stian. Snø er når vann blir så kaldt at det fryser høyt oppe i luften og faller ned i flak som så legger seg på jordoverflaten. I mine dager lå det snø opptil flere uker om gangen. Vi kunne ake, stå på ski og på slutten kunne vi også stå på snøbrett. Det var hvitt flere steder og vi måtte passe oss så vi ikke satt fast i snøen.

-Vann som blir til flak? Vann kan da ikke bli flak! Anders sier at snø er noe det de voksne bruker å si for å si hvor kaldt det var før. At det egentlig bare er tull alt sammen.

Farfar smilte litt i vikene. Han satte seg bedre til rette i stolen og så på sønnesønnen sin som så på han med vidåpne øyne.

-Snø er nok ekte nok min sønn. Det ligger fortsatt litt snø på hver kant av jorden. I nord og i sør. Bildene derfra er nok sanne. Det er bare sånn at det ikke lenger faller ned der vi bor nå. Vann som kommer ned fra himmelen ble før så kaldt at det klumpet seg sammen og fòr ned til bakken. Før var det også så kaldt på jorden at det var kaldt nok på bakken så snøen ble liggende. Når det ble høst kom snøen og når det ble vår kom varmen og tinte opp bakken.

-Det er jo fortsatt kaldt, farfar. Jeg må jo gå med bukse og andre klær.

Nå lo farfaren godt.

-Før gikk vi med en bukse innefor buksen også i Norge. Det var så kaldt at vi måtte ha på oss klær på klær på klær. Vi kjørte biler som måtte ha bar bakke, så store biler med skuffer måtte komme og måke unna snøen.

-Bil for å rydde så andre biler kunne kjøre?

-Mhm. Farfaren nikket. -Vi måtte til og med skifte hjul på bilene våre for at de skulle kunne holde seg på veien. Vi skled avgårde om vi ikke var forsiktige.

Farfar tok frem bilder av snølagte vidder og med isbjørner som gikk over snø-belagte vann.

-De dyrene her lever ikke lenger, fortsatte han. -De sultet ut når fisken som levde i vannet ikke lenger klarte temperaturen. Det ble for varmt for dem. Og fisken som trivdes i varmere vann brukte for lang tid på å komme seg nordover. Nå er det ingentin igjen av dem. Ikke disse heller, sa han og pekte på et bilde av noen glinsende pølse-lignende skapninger med vinger som de tydeligvis brukte til å ake seg bortover med. De så stakkarslige ut, tenkte Stian. Ikke rart de ikke overlevde.

-christian