Pappa, mamma, unger og fordeling.

Nå er det sånn at ved delt samvær med unger blir det fordelt i en viss mengde tid til hver av foreldrene. En kan blande 50-50 eller fordele vektskålen ujvent.

Ofte er det slik at far får mindre tid sammen med ungen og moren tar det meste av dag-ansvaret. Det som da skjer er at far må betale mer i barnebidrag til moren som kompensasjon for utgifter det er å ha det daglige ansvaret for barnet.

Det burde være motsatt.

Far som ønsker å ha delt omsorg, ønsker å ta ansvar, ønsker å ta sin del av pliktene og også høste gledene av det å ha en unge skal straffes altså dobbelt. Ikke får han være så mye sammen med ungene sine som han ønsker og i tillegg skal han måtte betale mer i utgifter til moren for tid og innkjøp han selv ikke direkte da har noe med å gjøre fordi han ikke har så mye tids-ansvar for det felles barnet.

Blir det riktig?
Nå er jeg ikke pappa selv, men om jeg var i en delt omsorgs situasjon måttet jeg jo, og ønsket å ta del i ungens oppvekst. På alle måter. Hvorfor uttaler da kvinner (og til tider menn) i media at det er best for ungen om den er hos moren? Kan ikke far være like god omsorgs-person for barnet som moren? Stigmatiserer ikke det alle menn? Kan jeg føle meg kjønnsdiskriminert?